På en vårlig løpetur i Nordmarka, snublet jeg over et større revehi. Det så ganske dødt ut der, men på kvelden dro jeg tilbake å la meg til under et grantre. Det ble en fantastisk natt uten søvn!
I kveldsskumringa var det stemningsfullt i skogen. Vårkåte fugler kvitret, ugla tutet og mørket senket seg. 
Etterhvert forsto jeg at fuglenes kvitter var mer en vårlig kåtskap. De kjeftet på en travel revemor som travet inn og ut av hiet! Jeg kunne følge revens bevegelser gjennom den mørke skogen. Fuglene varslet nøyaktig hvor hun var, når hun dro og når hun ankom. 
Ikke lå jeg godt og ikke kunne jeg røre meg. Men i slike stunder glemmer en liksom at bena dovner bort og at hodet er trøtt. 
Utpå morgenkvisten fikk jeg belønning for ventetiden. I elendig fotolys (dessverre) kom det plutselig fire små krabater ut av hiet. Mora var ute på en av sine jaktrunder og "unga" benyttet like godt sjansen til å stikke ut å leke! 
En herlig stund med fire viltre krabater som rullet rundt og lekte kun 5-10 meter fra mitt skjulested! I sekstiden på morgenen lød det igjen krasse revebjeff. Mor var på inngående og valpene tenkte det var greit å ikke avsløre at de hadde vært ute på vift. De forsvant inn i hiet og ble borte rett før revemor ankom en av de 11(!) åpningene på hiet. Mor sjøl visste nok at jeg var der og hadde full kontroll.

You may also like

Back to Top